|
3. oktober var vår innrykksdag på Terningmoen Elverum. Noen av
oss visste allerede da at det var kun Huseby, spitt og sluttet
orden som gjaldt for dem det kommende året. Andre visste fint
lite om 3. Gardekompani på Huseby og alt det de står for. Vi kom
oss gjennom en uke på rekrutten i 5 forskjellige tropper. Så
fikk vi beskjed om at drilltroppsøknader skulle leveres til
Kaptein Wiik. Hvor mange som søkte vet vi ikke, men 78 rekrutter
ble overflyttet fra den nye varme kaserna til to gamle
tyskerbrakker, henholdsvis brakke 44 og 45. Her fikk vi nytt
befal. En UB-Korporal, en sersjant og en troppssjef-Løytnant.
Tre av
de 78 stykkene trakk seg umiddelbart etter vår første
oppstilling og dermed var vi 75 rekrutter som ble omgjort til
aspiranter fra den dagen, som var starten på
drillaspirant-perioden vår.
Vi var nå aspiranter, vi følte oss litt høyere opp i systemet
allerede og prøvde deretter å ta mer ansvar. Antrekk, hilsing på
befal, skopuss, oppførsel og materiellkontroll var ting vi
skulle ligge foran de andre i leiren på. Vi hadde infomøte i
aulaen på Terningmoen om tjenesten i drilltroppen, og generelle
ting vi lurte på. Løytnanten vår var meget kritisk til at vi
spurte alt for mye og hadde lyst til å vite alt mulig
uvesentlige ting. Til slutt ble det så ille syntes Sersjant Veie
at han måtte reise seg fra stolen sin og gå opp til løytnanten
og gi oss en skyllebøtte fordi vi spurte for mye. Mange av oss
fikk bakoversveis og holdt kjeft resten av møtet. Men ofte var
det de samme som spurte om skopuss, antrekk, tider, tips, osv.
Troppen skal ha kredd for at vi etter hvert kuttet ned antall spørsmål
betraktelig og ble mer effektive.
Grønn tjeneste, GRU, ag3, stridssekk, storsekk, feltspade,
10-duker, kokekar, ørepropper, "teltplugger på kropp",
fyllikhansker, vernemaske og feltlue er ord som vekker gode
minner og vanvittige vonde minner fra Elverums kalde vinter. For
ja!, det var vinter i oktober på Elverum. UB-Korporal Hasdahl
var vår mann i skogen. Han var usedvanlig interessert i det
gærne med krig og forsvaret i Norge. Han hadde mange gode
røverhistorier fra øvelsene i forsvaret som muntret opp vår
kalde utdanning i skogen. Vi tenkte alle vårt når vi lå i mosen
og lærte "åling" i regnvær med meget få plussgrader. Noen tenkte
vel også at dette var morsomt og spennende, men flertallet
tenkte nok, ja dette må vi gjennom før spitt og sluttet orden
står på dagsplanen.
Pusse ag3 ble vi gode til, vi fikk hvertfall mengdetrening i å
pusse ag3 i forhold til antall avfyrte skudd med samme våpen.
Skarpskyttermerket fikk vi prøve oss på under utdanninga. En del
av aspirantene våre klarte bronsemerket på første forsøk,
Johansen utmerket seg ennå bedre med sølvmerket i samme slengen!
Imponerende av vår eldste mann i troppen! Andre slet mer med å
få kulene ut av løpet i det hele tatt, eller hva Finseth? Minnes
at 6 skarpe skudd fløy ut av utkasteren din under øvelsen.
Ukene gikk, vask begynte å bli en rutine vi godtok å gjøre
ordentlig hver dag. Oppstilling og avmelding til Drillgardistene
som videre avmeldte til Sersjanten begynte å foregå uten alt for
mye diskusjoner. Opptelling bakfra uten av en person snur seg og
spør hva han skal si videre har vel ennå ikke skjedd i troppen.
Alt til sin tid. Ting tar tid, særlig når vi var så mange. "Men
seriøst, folk må lære seg å telle".
Feltuken var vår siste uke som tropp 4 på Terningmoen. Fra
mandag til torsdag skulle vi overleve i den ville skogen.
Motivasjonen var at overflyttingen til Huseby kom på fredagen. Og
det var ikke plass på bussen til alle, så her gjaldt det å vise
seg fra sin sterke side. Mye marsjering i skogen, full storsekk,
stridssekk, ag3 og GRU var rustningen vår. Det var tungt, kaldt
og bløtt. Oppsetting av 10-duker(knappetelt) og posteringer ble
vi lært opp i. Vi skulle sitte to på vaktpost hele natten,
samtidig skulle en mann være fyringsvakt på primusen i teltet.
Dette gikk på rullering på ca 12 mann per telt. Det var trangt,
klamt, lavt under taket og mye irritasjon blant oss. Hvis det
ikke var trangt nok fra før så skulle absolutt befalene ligge i
hvert sitt telt. Verken Løytnant Svelstad eller Sersjant Veie
ser jeg på som små mennesker. Dette ble med andre ord meget
trangt, de er to meter begge to.
Feltuken videre
bestod av halvvarm lapskaus, kalde knappetelt-fingre, svette
s-2000 plagg og TS`ene haglet. 1,5 mils marsjen var en
manndomsprøve av de sjeldne for noen. Troppen vår gjorde et godt resultat
samlet sett. Vi fikk en god del av oss innenfor kravet på 2 timer
og 15 minutter. De beste i troppen knallet til med en tid på
under 2 timer også. Knallsterkt av for eksempel Eide og Finseth med flere!
Udneseter var blant guttene i troppen som kjente løpet best på
kroppen, i panikk, kramper og smerter roper han etter morfin
panisk! Dette ble opplevd av oss andre gutter i troppen som en
meget alvorlig situasjon. Vi ble bekymret, men når vi hørte han
skulle slappa av på feltsykestua resten av øvelsen ble den
medlidenheten fort borte. Klungerbo led av dehydrering og
slappet godt av på feltsenga, hans oppgave var å spise og drikke
regelmessig. Resten av troppen fortsatte den hektiske uken med
blant annet feltgudstjeneste, infanterimarsj, opp og ned med
telt, lys- og lyddemo med Fenrik Røksland og Sersjant Syvertsen.
Mange timer ute i telt og åpen himmel var over på torsdag
formiddag. Vi løp i dusjen selv om det var strengt forbudt,(dusj
hadde prioritering 5000) ag3-puss og materiellkontroll var i
høysetet med første prioritering!!
Torsdag kveld etter en hovedmønstring får vi beskjeden om å
pakke alt vi har og være klare for å dra til Huseby neste dag. Alle aspirantene var meget spente på det videre
uttaket og spekulasjonene og ryktene haglet. Hvis vi ikke var
bekymret fra før klarte vi hvertfall å få hverandre til å bite
negler. Fredag morgen kom fortere enn vi hadde trodd. Vanlig
vask, frokost, oppstilling som vanlig. Men så var det slutt på
det vanlige den dagen, inn på plassen foran oss kom det rullende
en buss fra Hans Majestet Kongens Garde! Sommerfuglene i magen
fløy ekstra fort idet Sersjant Veie leser opp 8-10 aspiranter.
De får beskjed om å tre av å møte på troppssjefens kontor
umiddelbart. Sersjant Veie gir deretter den meste etterlengtede
beskjeden vi hadde ventet på noen gang. "Fatt pakning, last på
buss, vi skal til Huseby!"
Jubelen kom
umiddelbart idet vi løper inn på brakkene og fatter pakningene
våres. Første målet er nådd, vi er videre til Huseby!
Skrevet av Gardist
Kjensli
|
