:: forsiden
     :: drilltroppen
     :: nyheter
     :: galleri
     :: lagene
     :: sitater
     :: linker



Livet på Terningmoen


3. oktober var vår innrykksdag på Terningmoen Elverum. Noen av oss visste allerede da at det var kun Huseby, spitt og sluttet orden som gjaldt for dem det kommende året. Andre visste fint lite om 3. Gardekompani på Huseby og alt det de står for. Vi kom oss gjennom en uke på rekrutten i 5 forskjellige tropper. Så fikk vi beskjed om at drilltroppsøknader skulle leveres til Kaptein Wiik. Hvor mange som søkte vet vi ikke, men 78 rekrutter ble overflyttet fra den nye varme kaserna til to gamle tyskerbrakker, henholdsvis brakke 44 og 45. Her fikk vi nytt befal. En UB-Korporal, en sersjant og en troppssjef-Løytnant. Tre av de 78 stykkene trakk seg umiddelbart etter vår første oppstilling og dermed var vi 75 rekrutter som ble omgjort til aspiranter fra den dagen, som var starten på drillaspirant-perioden vår.

Vi var nå aspiranter, vi følte oss litt høyere opp i systemet allerede og prøvde deretter å ta mer ansvar. Antrekk, hilsing på befal, skopuss, oppførsel og materiellkontroll var ting vi skulle ligge foran de andre i leiren på. Vi hadde infomøte i aulaen på Terningmoen om tjenesten i drilltroppen, og generelle ting vi lurte på. Løytnanten vår var meget kritisk til at vi spurte alt for mye og hadde lyst til å vite alt mulig uvesentlige ting. Til slutt ble det så ille syntes Sersjant Veie at han måtte reise seg fra stolen sin og gå opp til løytnanten og gi oss en skyllebøtte fordi vi spurte for mye. Mange av oss fikk bakoversveis og holdt kjeft resten av møtet. Men ofte var det de samme som spurte om skopuss, antrekk, tider, tips, osv. Troppen skal ha kredd for at vi etter hvert kuttet ned antall spørsmål betraktelig og ble mer effektive.

Grønn tjeneste, GRU, ag3, stridssekk, storsekk, feltspade, 10-duker, kokekar, ørepropper, "teltplugger på kropp", fyllikhansker, vernemaske og feltlue er ord som vekker gode minner og vanvittige vonde minner fra Elverums kalde vinter. For ja!, det var vinter i oktober på Elverum. UB-Korporal Hasdahl var vår mann i skogen. Han var usedvanlig interessert i det gærne med krig og forsvaret i Norge. Han hadde mange gode røverhistorier fra øvelsene i forsvaret som muntret opp vår kalde utdanning i skogen. Vi tenkte alle vårt når vi lå i mosen og lærte "åling" i regnvær med meget få plussgrader. Noen tenkte vel også at dette var morsomt og spennende, men flertallet tenkte nok, ja dette må vi gjennom før spitt og sluttet orden står på dagsplanen.

Pusse ag3 ble vi gode til, vi fikk hvertfall mengdetrening i å pusse ag3 i forhold til antall avfyrte skudd med samme våpen. Skarpskyttermerket fikk vi prøve oss på under utdanninga. En del av aspirantene våre klarte bronsemerket på første forsøk, Johansen utmerket seg ennå bedre med sølvmerket i samme slengen! Imponerende av vår eldste mann i troppen! Andre slet mer med å få kulene ut av løpet i det hele tatt, eller hva Finseth? Minnes at 6 skarpe skudd fløy ut av utkasteren din under øvelsen.

Ukene gikk, vask begynte å bli en rutine vi godtok å gjøre ordentlig hver dag. Oppstilling og avmelding til Drillgardistene som videre avmeldte til Sersjanten begynte å foregå uten alt for mye diskusjoner. Opptelling bakfra uten av en person snur seg og spør hva han skal si videre har vel ennå ikke skjedd i troppen. Alt til sin tid. Ting tar tid, særlig når vi var så mange. "Men seriøst, folk må lære seg å telle".

Feltuken var vår siste uke som tropp 4 på Terningmoen. Fra mandag til torsdag skulle vi overleve i den ville skogen. Motivasjonen var at overflyttingen til Huseby kom på fredagen. Og det var ikke plass på bussen til alle, så her gjaldt det å vise seg fra sin sterke side. Mye marsjering i skogen, full storsekk, stridssekk, ag3 og GRU var rustningen vår. Det var tungt, kaldt og bløtt. Oppsetting av 10-duker(knappetelt) og posteringer ble vi lært opp i. Vi skulle sitte to på vaktpost hele natten, samtidig skulle en mann være fyringsvakt på primusen i teltet. Dette gikk på rullering på ca 12 mann per telt. Det var trangt, klamt, lavt under taket og mye irritasjon blant oss. Hvis det ikke var trangt nok fra før så skulle absolutt befalene ligge i hvert sitt telt. Verken Løytnant Svelstad eller Sersjant Veie ser jeg på som små mennesker. Dette ble med andre ord meget trangt, de er to meter begge to.

Feltuken videre bestod av halvvarm lapskaus, kalde knappetelt-fingre, svette s-2000 plagg og TS`ene haglet. 1,5 mils marsjen var en manndomsprøve av de sjeldne for noen. Troppen vår gjorde et godt resultat samlet sett. Vi fikk en god del av oss innenfor kravet på 2 timer og 15 minutter. De beste i troppen knallet til med en tid på under 2 timer også. Knallsterkt av for eksempel Eide og Finseth med flere! Udneseter var blant guttene i troppen som kjente løpet best på kroppen, i panikk, kramper og smerter roper han etter morfin panisk! Dette ble opplevd av oss andre gutter i troppen som en meget alvorlig situasjon. Vi ble bekymret, men når vi hørte han skulle slappa av på feltsykestua resten av øvelsen ble den medlidenheten fort borte. Klungerbo led av dehydrering og slappet godt av på feltsenga, hans oppgave var å spise og drikke regelmessig. Resten av troppen fortsatte den hektiske uken med blant annet feltgudstjeneste, infanterimarsj, opp og ned med telt, lys- og lyddemo med Fenrik Røksland og Sersjant Syvertsen.

Mange timer ute i telt og åpen himmel var over på torsdag formiddag. Vi løp i dusjen selv om det var strengt forbudt,(dusj hadde prioritering 5000) ag3-puss og materiellkontroll var i høysetet med første prioritering!!

Torsdag kveld etter en hovedmønstring får vi beskjeden om å pakke alt vi har og være klare for å dra til Huseby neste dag. Alle aspirantene var meget spente på det videre uttaket og spekulasjonene og ryktene haglet. Hvis vi ikke var bekymret fra før klarte vi hvertfall å få hverandre til å bite negler. Fredag morgen kom fortere enn vi hadde trodd. Vanlig vask, frokost, oppstilling som vanlig. Men så var det slutt på det vanlige den dagen, inn på plassen foran oss kom det rullende en buss fra Hans Majestet Kongens Garde! Sommerfuglene i magen fløy ekstra fort idet Sersjant Veie leser opp 8-10 aspiranter. De får beskjed om å tre av å møte på troppssjefens kontor umiddelbart. Sersjant Veie gir deretter den meste etterlengtede beskjeden vi hadde ventet på noen gang. "Fatt pakning, last på buss, vi skal til Huseby!"

Jubelen kom umiddelbart idet vi løper inn på brakkene og fatter pakningene våres. Første målet er nådd, vi er videre til Huseby!


Skrevet av Gardist Kjensli


:: tilbake

Copyright 2007 Drilltropp 2007 All Rights Reserved